| Hvordan påvirker digital selvbetjening i NAV sårbare innbyggere sin tilgang til offentlige tjenester? |
| Dette doktorgradsarbeidet undersøker hvordan digital selvbetjening i NAV påvirker sårbare innbyggere sin tilgang til offentlige tjenester. Selv om digitalisering ofte fremheves som en løsning på samfunnsutfordringer, viser forskningen at digital selvbetjening også kan påføre sårbare innbyggere betydelige administrative byrder, særlig når de mangler nødvendige digitale ferdigheter, språkkompetanse, tilgang eller støtte fra andre. Gjennom kvalitative metoder analyseres det hvordan disse byrdene oppleves av innbyggere og ansatte i NAV, påvirker innbyggers rettigheter, hvordan de oppstår, og hvilke strategier innbyggere og støttespillere tar i bruk for å håndtere dem. Dette arbeidet benytter teorien om «administrative byrder» for å synliggjøre hvordan digitale løsninger kan skape uforutsette barrierer, og hvordan designvalg, organisatoriske praksiser og rettslige rammer bidrar til disse utfordringene. Ved å utforske innbyggernes faktiske opplevelse av de digitale tjenestene de selv skal bruke i relasjon til strategier, retningslinjer, design og praksiser som fører til digital ulikhet, gir arbeidet innsikt i hvordan offentlige digitale tjenester kan utformes på en mer inkluderende, brukervennlig og rettferdig måte. Dette er et viktig bidrag til ansvarlig digitalisering, der teknologiske løsninger skal styrke – ikke svekke – borgernes mulighet til å oppleve mestring og ha tilgang til nødvendige velferdstjenester fra NAV. |
| Doktorgradskandidat: Ida Heggertveit Solem Tidsperiode: 2021-2026 |
| Gaming and Social Inclusion: Perspectives from Marginalized Youth |
| The PhD-project is centered on social inclusion, investigating how gaming and related practices may affect the everyday lives and inclusion of marginalized youth, particularly those receiving disability benefits from NAV. To investigate this, we are following GAME ON, a collaboration between the University of Agder, NAV, the private sector, and Varodd Utvikling, which works to help people with securing employment. Through GAME ON, young adults (who may not have completed high school) are given the opportunity to enroll as students in the e-sports program at UiA. These are young adults with an interest in gaming who, for various health reasons, are currently not employed or in education. The purpose of the study is to use qualitative methods to answer the main question of the PhD proposal: “What role do gaming environments play in shaping opportunities for social inclusion among marginalized youth?” |
| Doktorgradstipendiat: Maria Wismuth Tidsperiode: 2025- 2028 |
Human-Centered Artificial Intelligence: Design Principles for Public Services |
| Etter hvert som kunstig intelligens (AI) blir stadig mer integrert i dagliglivet, har ansvarlig design, utvikling og bruk av AI blitt et presserende samfunnsspørsmål. Denne doktorgradsprosjekt utforsker “human-centered AI” (HCAI) som et svar på denne utfordringen, og tar sikte på å definere design principles for HCAI i offentlig sektor. HCAI legger vekt på menneskelige behov og verdier, og forsterker ideen om at teknologi skal støtte, ikke erstatte, mennesker. For å operasjonalisere spesifikke anbefalinger for HCAI-systemer har design principles blitt etablert som et egnet tilnærming på tvers av ulike fagområder. De fungerer som et praktisk verktøy for å oversette abstrakte HCAI-konsepter til praktisk veiledning for utvikling og bruk av AI. Mens allerede eksisterende retningslinjer ofte er kommersielt drevet, undersøker denne forskningen de unike behovene i offentlig sektor, med utgangspunkt i spørsmålet: “What are Human-Centered AI Design Principles for public services?” Gjennom aksjonsdesignforskning og et sosialkontraktteoretisk perspektiv engasjerer studien innbyggere og offentlig ansatte for å forstå deres forventninger, bekymringer og etiske betraktninger. De resulterende designprinsippene skal sikre at kunstig intelligens i offentlige tjenester utvikles og tas i bruk på måter som er gjennomtenkte, etiske og fordelaktige for enkeltpersoner og samfunnet. |
| Doktorgradstipendiat: Stefan Schmager Tidsperiode: 2022- 2025 |
Operationalizing Responsible AI: Lessons from Practitioners |
| Flere og flere selskaper og offentlige etater tar i bruk kunstig intelligens (KI) for å kunne ta bedre beslutninger, redusere kostnader og jobbe mer effektivt. Men etter hvert som KI-systemer blir mer integrert i organisasjoners strukturer og arbeidsmåter, har det også begynt å dukke opp uforutsette utfordringer og utilsiktede økonomiske og sosiale konsekvenser. Dette doktorgradsprosjektet undersøker disse problemstillingene med utgangspunkt i prinsippene for ansvarlig kunstig intelligens (RAI), med særlig fokus på innsikten til fagpersoner og hvordan strategiske beslutninger tas i praksis. Ved å engasjere seg med personer som har konkret erfaring med å innføre og bruke RAI, ser studien nærmere på hvordan organisasjoner kan få en bedre forståelse av – og håndtere – det komplekse samspillet mellom teknologiske systemer og sosiale forhold. Et sentralt poeng i prosjektet er hvor viktig det er å gripe fatt i utilsiktede konsekvenser tidlig, for å unngå dyre feil senere. Gjennom grundige intervjuer og målrettede spørreundersøkelser samler studien inn praktiske erfaringer, lærdom og eksempler på god praksis, med mål om å gi konkrete og nyttige råd for hvordan RAI-prinsippene kan settes ut i livet. Funnene i prosjektet går lenger enn teoretiske retningslinjer, og gir praktiske og anvendelige innsikter som organisasjoner kan bruke for å redusere risiko, sørge for at beslutninger støttet av KI er i tråd med samfunnets verdier og lovpålagte krav, og sikre at KI-satsinger støtter opp under organisasjonens langsiktige mål. |
| Doktorgradstipendiat: Pouria Akbarighatar Tidsperiode: 2022- 2025 |